Personen som ble kåret til Tidenes austegd av Agderpostens lesere i fjor - matematikeren Niels Henrik Abel (1802-1829) - kan brukes til så mangt, vil enkelte si i disse tider.
Når det i går ble kjent at IT- og mobilkonsernet Ericsson - med en stor utviklingsavdeling i Grimstad - går inn med 120.000 kroner som sponsor for matematikkonkurransen KappAbel, er det ikke nødvendigvis bare som en lokal aktør som søker goodwill. For utrolig nok kan det - ikke uten matematikkfaglig belegg - hevdes at det går en linje fra Abel til dagens Ericsson.
Linjen går videre til brukere av mobiltelefoner og informasjonsteknologi, faktisk til Agderposten for den saks skyld. Abel vokste opp på prestegården i Gjerstad og døde på Frolands Verk, han er gravlagt på kirkegården ved Froland kirke. I Gjerstad etableres det Abel-senter, og på Frolands Verk Kultursenter bygges virksomheten opp omkring Abel og Bukkerommet, hvor den døende Abel skrev sammenfatningen av sitt virke i et brev til matematikk-eliten i Berlin, hvor Abel - dessverre noen dager for sent - ble tilbudt det professoratet han så gjerne skulle hatt i levende live.
Men er ikke dette «bare historie»?
Faktisk ikke. Ett av de nye begreper Niels Henrik Abel arbeidet med i matematikken var gruppebegrepet - noe av det han huskes for i all ettertid er de «abelske grupper». Gruppeteorien var fra Abels side et forsøk på å forstå, beskrive og systematisere symmetrien. Den matematiske teorien omkring dette ble utgangspunktet for kvantefysikken, utviklet rundt siste hundreårskiftet av Max Planck. Den ble avgjørende for en helt ny forståelse av fysikken, og førte fra midten av forrige århundre til oppfinnelser som transistoren, mikroprosessoren, datamaskinen, laseren, superlederen og mobiltelefonen.
Dette er produkter som revolusjonerte menneskets hverdag mer enn noe annet i moderne tid. Mens Abel for ett og trekvart århundre siden la det teoretiske grunnlaget for kvantefysikken, tok det over hundre år før vi så de praktiske resultatene av denne grunnforskningen. Kanskje bør det fortelle oss litt om hvordan vi - selv i dag - bør avveie grunnforskning mot praktisk nytte- og oppdragsforskning. Vi må ikke innrette forskningspolitikken på at alt er oppdaget som oppdages kan. Samtidig bør vi erkjenne at Abels teorier antagelig ennå ikke har gitt alle de praktiske svar det er mulig å pønske ut.