– Det gikk veldig fort. Hun ble syk i slutten av april, og døde i august, forteller Laila Wrålsen (39).
I 2019 mistet hun datteren Astrid. 10 år gammel døde hun av hjernekreft.
– Alt ble snudd på hodet. Hverdagene våre forsvant, sier Astrids mamma.
Familien bor i Arendal. Mor, far og fire barn. Tre lever fortsatt.
Lillebror Olai var ni dager da Astrid ble syk. Nå er han 5 år gammel.
Treffpunkt
På Arendal bibliotek er det klart for Treffpunkt. Langbordet er dekket, og rundt bordet sitter seks barn og fem voksne og deler et felles måltid. Alle forteller de i tur og orden om hvem de er, hva de liker å holde på med, og hvorfor de er her.
– Mamma er død av kreft.
– Pappa er død av kreft.
– Søsteren min døde av kreft.
– Mamma ble syk av kreft i fjor.
De voksne er frivillige gjennom Kreftforeningen, og annenhver uke tar de imot barn som har mistet noen, eller som lever i familier med alvorlig kreftsykdom.
Det er mye sorg samlet på et sted.
– Det handler om å treffe likesinnede. Det gjør det lettere å snakke om. En gutt som gikk her sa: «Når jeg snakker om at pappa er død, går vennene mine bort, for de vet ikke hva de skal si. Men her vet de hva jeg snakker om», forteller Hella Wilvang, en av de frivillige som jobber denne kvelden.
To av Lailas døtre har brukt tilbudet, nå er det Frida på 11 år som går på biblioteket i Arendal. Og når Olai blir seks år, kan han også begynne.
Redningen
– For oss har dette vært redningen, sier Eldrid Føreid (48) fra Grimstad, som mistet sin mann i lungekreft i mai for to år siden.
Hun har tre voksne barn, og attpåklatten Jenny på 11 år. Jenny går på Treffpunkt i Arendal.
– Her kan hun være seg selv. Her er alle i samme bås. Enten har barna noen nære som er syke, eller så har de mistet noen. Det betyr mye for barn å ikke skille seg ut, sier Eldrid.
– Jeg merker en veldig forandring, hun gleder seg til hver gang. Og så har hun fått venner her, sier Eldrid om minstejenta.
Venner
Vennskapene er viktige, også for de voksne.
Tre mammaer får låne et grupperom på biblioteket mens barna er på Treffpunkt. Laila som har mistet et barn, Eldrid som har mistet sin mann, og Julie som ble syk.
Julie Nordbø (33) fikk påvist brystkreft i februar i fjor. Datteren Sara (10) får treffe andre barn som har vært igjennom det samme som henne, som har en forelder som ble alvorlig syk.
– Nå er jeg kreftfri. Etter ha vært igjennom hele pakka. Cellegift, immunterapi, stråling og operasjon, forteller Julie.
Kreftfri, men med en kropp som har hatt noen tøffe runder.
Urettferdig
Det er tungt å se at barn har det vondt.
– Mange ganger har jeg gått hjem fra ferja og vært sint, for livet kan være så urettferdig, og det går inn på oss, sier Hella.
– Et barn som gikk her brukte mange år på å klare å si at pappa var død. Han bare laget et kors med to fingre i stedet. Det var veldig sterkt da han sa det i ord første gang, forteller hun.
– Da er det godt at de kan komme hit, og øve seg på å si det. Og godt å treffe de som har følt det likedan. Her er det trygge voksne med kunnskap om sorg og barn. Vi har blant annet en sykepleier som jobber med kreft, en barne- og ungdomsarbeider og en førskolelærer blant våre frivillige, sier regionleder Geir O. Wehus fra Kreftforeningen.
– Og det er viktig for meg å si at dette tilbudet også er for barn som lever i familier med annen alvorlig sykdom. Det trenger ikke være kreft, selv om dette er i regi av Kreftforeningen, påpeker han.
De vanskelige temaene
Det er aktiviteter og turer, mat og samtaler som står på programmet når barna møtes.
– Vi leser historier som får i gang samtaler, men ingen skal presses til å si noe, sier Agnes Eriksen, som også jobber som frivillig.
Denne kvelden er det Rune Andre Ekrem som har fått oppdraget med å sette i gang en adjektivhistorie sammen med barna.
– Vi har vært på Skyland, bowling, Vitensenteret og på redningsskøyta. Det er gøye folk, god mat og snille voksne her, er dommen fra de seks barna rundt bordet om Treffpunkt.
– Er det lettere å snakke om de vanskelige tingene her?
– Det er sånn passe lett. Det er vanskelig uansett. Men her treffer vi noen som har det likt, sier de.
Mammaene
De tre mammaene i etasjen over er takknemlige for tilbudet barna deres får.
– Før snakket man nesten ikke om alvorlig sykdom i det hele tatt, sier Eldrid.
– Dette tilbudet betyr så mye, det er noe å se fram til for barna, sier Julie.
Når livet tar en alvorlig sving bort fra den kjente veien, er det godt at det finnes et apparat som kan gjøre det enklere for familiene å finne en ny retning.
– Du må lære å leve på nytt med den ballasten. Sånn ble det for oss, sier Laila.